Jeg hadde blandede forventninger da jeg for første gang åpnet permene på venterommet i atlanteren. Boken var relativt tynn og bokens eksteriør vitnet om et noe spesielt innhold. På den ene siden ventet jeg meg å bli presentert med en relativt lettfordøyelig historie med labre beskrivelser og uinteressant innhold. Lesestoff for et par timer med andre ord. På den andre siden ble jeg lettere facinert av bokens tittel. Det mante frem visjoner om et gudsforlatt venterom begravet under tusen favner med skittenblått, mørkt vann, fylt med triste personligheter og uheldige sjebner. Venterommet i Atlanteren er en veldig bra bok som jeg anbefaler på det sterkeste, denne boken har uten tvil sikret seg en topp 2 plass blant de 5 bøkene jeg har lest :)
Jeg er veldig enig i det du skriver. Det som fascinerer meg så veldig med denne boka er poetiske språket og at hver linje er av kvalitet! Jeg syns boka tar seg opp veldig da hun drar til Island som jeg tolker som venterommet i Atlanteren. Slutten er veldig åpen for tolkning, men ikke for åpen heller slik at man ikke skjønner noen ting. En bra bok!
SvarSlettHei! Takk for fint innlegg og bra kommentar Robin og Celine! Jeg håper og tror at dere maner fram leselyst og nysgjerringet her. Jeg tror mange får lyst til å lese bøkene, slik dere beskriver dem...
SvarSlett