Bøkene som er nominert

"Hjem til meg" av Trude Marstein
 

Ove er lege. Han er gift. Han har barn. Han er en mann som ikke vil noen noe vondt.

Men han klarer ikke la være å by på seg selv. Han er utro når han er 33, han er fortsatt på kvinnejakt når han har passert 60. Han er utro mot sin første kone med kvinnen som blir hans andre. Han er utro mot henne òg. Han glir fra forhold til forhold, fra kvinne til kvinne, fra sin gode, kloke, stabile Wenche til den følsomme skuespilleren Marion og videre til flere, og yngre, kvinner. Og hver gang er det alvor. Hver gang ser han muligheter. Hver gang tror han ingen skal sitte forsmådd tilbake.

 

"Leve posthornet" av Vigdis Hjort

Ellinor, en kommunikasjonsrågiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben fra Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011. 

"Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet" 

av Eivind Hofstad Evjemo

 

Det han så gjorde den natta angret han på, men han måtte stå for det. Han løftet dyna og sparket henne. Først én gang og så én gang til.
Hardt.

Vinteren fester grepet om en norsk kommune. En far har satt seg fast i familien. En funksjonshemmet jente tas imot av sin primærkontakt på trappa utenfor ungdomsskolen. Rektoren betrakter verden fra sitt kontorvindu. En fjortenårig gutt ligger på bunnen av bassenget. Grupper med asylsøkere okkuperer bibliotek-pc-ene. Skolegulvene bones, gjenglemtkurvene fylles opp. Stadig nye feilkopier pumpes ut av rådhusets hovedprinter. På veiene passerer bilene, på himmelen passerer flyene. Kronprinsen kommer.

"Venterommet i Atlanteren" av Mona Høvring

I Mona Høvrings nye roman møter vi Olivia, ei ung kvinne i midten av tjueåra. Olivias hverdag er prega av distraksjoner og forvirring. Hun strever med å komme løs fra ei besværlig mor, forholdet til kjæresten er trøstesløst og jobben på smelteverket gjør henne sjuk. Så inntreffer to ting som vender opp ned på Olivias tilværelse: Hun arver en praktfull villa i Reykjavik og hun møter Bé.

Med sin skarpskårne, energiske prosa tegner Mona Høvring et rikt fasettert kvinneportrett. Venterommet i Atlanteren er en innsiktsfull og udogmatisk roman som utforsker sitt materiale med sensibilitet og forståelse og som samtidig avdekker et stille opprørs forsonende kvaliteter.

"Jeg nekter" av Per Petterson

To menn møtes tilfeldig en tidlig morgen på brua over til Ulvøya i Oslo. Tommy og Jim. De har ikke sett hverandre på femogtredve år, men en gang hadde de vært venner så langt tilbake de kunne huske. Et vennskap like naturlig som å puste. Men hva skjer hvis den ene plutselig får det for seg at et vennskap må fortjenes? Og i dag: Jim står og fisker på brua, og Tommy kommer kjørende i sin nye Mercedes. Er det ikke rart, sier han, at ting kan bli sånn, omvendt. Fortid møter nåtid i det døgnet vi følger dem, tidlig i september, 2006.

"Isberg" av Lars Ove Seljestad

Eit veldig snøras knuser eit grønt hus. Ekteparet som ligg og søv i huset, dør i ulykka. I kjellaren ligg ein ung gut. Innestengt av den kalde snøen. Han hører huset skrika. Då raset er over, er han åleine. Gjennom nøye utvalde scener følgjer vi livet hans etter den skjelsettande hendinga. Det går eit ras gjennom denne boka.

"Hula Lou" av Wenche-Britt Hagabakken

Finn Eng har havnet på sykehjem. Eli Berg Johansen, Finns niese, finner stadig nye unnskyldninger for ikke å besøke ham. Men hun må jo dra. Onkel Finn har betydd mye for henne, han har levd et liv ingen i familien eller hjembygda forstår seg på, og ingen har villet vite av. Han dro til sjøs som 15-åring, og han var ofte borte i årevis.

Eli minnes møtene med onkelen. Sommeren hun var sju år, og moren var innlagt for å ta mandlene. Sommeren hun var 15, og onkel Finn hadde med seg Jimmy Olsen, og de tre overnattet i låven og snakket seg gjennom nettene. Om livet til sjøs. Om kjærligheten Finn skulle vende tilbake til. Om Silk Lady Bar i Pearl City på Hawaii. Om Hula Lou.

Gjennom en mosaikk av fortellinger om familien prøver Eli å danne seg et sannferdig bilde av onkel Finn, en mann som aldri fant sin plass. Samtidig får vi gjenkjennelige glimt av småbyer og bygdesamfunn på Østlandet samt overbevisende skildringer av sjømannslivet i 50 til 70-årene.

 "Syngja" av Lars Amund Vaage

Den eg skriv dette til kan ikkje lesa. Ho kan ikkje skriva, og ikkje snakka heller, endå om dei fremste fagfolka i landet har prøvd å læra henne dette i mange år. Det kom nokre ord, og ho tok dei i bruk, men så smuldra dei opp i munnen hennar. Ho brukte dei annleis enn andre. Ho sa orda rett, men visste ikkje kva dei betydde. Ho smakte på dei, song dei, masa med orda, så dei kom til å bety alt og ingenting, og så blanda dei seg med dei andre lydane hennar, blei borte i leiken med tunga og stemmebanda, forsvann inn i hylet og mumlinga, og me høyrde dei ikkje igjen.

Som ung mann jobbar han som bussjåfør og drøymer om å skriva. Ein dag kjem ei jente inn i bussen, ho ser på han i spegelen, og då ho skal av, stoppar han bussen og følgjer etter henne. Sidan ligg dei i senga hennar i kjellarleilegheita der ho bur. Då ho vert gravid, veit han kva han skal gjera. No er dottera vaksen, han er ein etablert forfattar; kan han endeleg skrive romanen om henne?

Syngja er ein djupt personleg roman, vakker og tankevekkande, naken og open, om å leva med ei dotter med autisme. Romanen er eit forsøk på å skriva hennar historie, og handlar om kor vanskeleg det er, men òg kor viktig det er å forstå ei som ikkje let seg forstå.